56 prosent av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere

Norskfødte med innvandrerforeldre mottok kun 1,2 prosent av alle sosialhjelpsutbetalinger, og her var utbetalt stønad per mottaker 15 prosent høyere enn i befolkningen ellers.

Utbetalingene til sosialhjelp har økt med nesten 1,6 milliarder fra 2013, eller 28 prosent i løpende priser. I samme periode har også tallet på sosialhjelpsmottakere økt, fra 120 775 mottakere i 2013 til 132 659 i 2017. Dette var en økning på nesten 12 000 flere personer som var innom sosialhjelpen – eller om lag 10 prosent flere sosialhjelpsmottakere.

Stort innslag av mottakere fra Afrika og Asia

Av 747 000 innvandrere her i landet i 2017, hadde 44 prosent landbakgrunn fra EU- og EØS-land , 8 prosent fra Europa utenom EU og EØS, 30 prosent fra Asia og 13 prosent fra Afrika. 3 prosent hadde bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika og 2 prosent fra Nord-Amerika og Oseania til sammen.

Tidligere analyser av sosialhjelpsmottakere i 2009 har vist at Afrika og Asia er regioner som har høy andel sosialhjelpsmottak. I 2017 var det mer enn dobbelt så mange innvandrere fra Asia som fra Afrika i befolkningen, mens tallet på sosialhjelpsmottakere fra de to regionene var nesten likt. Forekomsten av sosialhjelp per innbygger var altså, når vi ikke kontrollerer for alderssammensetning, mer enn dobbelt så høy i gruppen med landbakgrunn Afrika. Denne gruppen vokser også raskere blant innvandrere i hele befolkningen enn personer med landbakgrunn Asia, veksten var henholdsvis 85 og 54 prosent i perioden 2010-2018. Dette medfører en dreining over tid av sammensetningen til gruppen av innvandrere med sosialhjelp totalt sett.

Av all sosialhjelp utbetalt til innvandrere i 2017, gikk 86 prosent til disse to landbakgrunnsgruppene. Den tredje største gruppen målt ved sosialhjelpsutbetalinger gjaldt personer fra Øst-Europa utenfor EU, med 6 prosent. Personer fra EU-land i Øst-Europa mottok 3 prosent av sosialhjelpsutbetalingene. Nordiske land (unntatt Norge) og Sør- og Mellom-Amerika mottok 2 prosent hver, og innvandrere fra øvrige EU-land 1 prosent av sosialhjelpen i 2017. Utbetalt beløp var nesten 67 000 kroner for mottakere med landbakgrunn fra Asia, og nesten like høyt for personer fra Øst-Europa utenfor EU og fra Afrika. Til sammenligning lå utbetalt beløp for norskfødte med innvandrerforeldre på 44 000 kroner og i befolkningen ellers på 39 000 kroner.

Alderssammensetningen annerledes blant innvandrere

Innvandrere har en annen aldersstruktur enn den øvrige befolkning, blant annet på grunn av høyere alder ved innvandringstidspunkt. Dette fører til at innvandrere er eldre enn befolkningen for øvrig når de skal etablere seg på bolig- og arbeidsmarkedet.

Innvandrernes andel av befolkningen er størst i aldersklassene 30-34 år og 35-39 år, med rundt 30 prosent. Andelen innvandrere er her mer enn dobbelt så stor som i gruppene 20-24 år og 50-59 år. Disse midlere aldersklassene er samtidig grupper der sosialhjelpsbehovet er høyt i den øvrige befolkningen. Høyt innslag av innvandrere her ville derfor antas å trekke sosialhjelpsforbruket opp, sammenlignet med en situasjon der innvandrerne aldersmessig fulgte resten av befolkningen. I praksis ser vi at innvandrere i denne alderen ikke mottar sosialhjelp oftere enn innvandrerne i hele befolkningen. Alderssammensetningen forklarer derfor en liten del av merforbruket av sosialhjelp.

Ser vi på utbredelsen av sosialhjelpsmottak i befolkningen 20 år og over i 2017, var den 8,8 prosent blant innvandrere og 2,1 prosent i befolkningen ellers. I aldersgruppene 30-39 år, er forskjellen mindre, 8,3 prosent mot 3,3 prosent. Overvekten av innvandrere blant mottakerne er større i de aller yngste aldersklassene: Forekomsten i alderen 20-24 år er 17 prosent blant innvandrere og 4,7 prosent i øvrig befolkning. Her må årsakene til stønadsbehovet antas å være litt andre og mer forbigående enn blant litt eldre, noe som spesielt blant innvandrere gjenspeiles i at utbetalt beløp per mottaker ligger klart lavere enn ellers. Og mens sosialhjelpsbehovet etter 40 år viser en raskt synkende tendens i befolkningen ellers, holder nivået seg relativt stabilt blant innvandrere frem til 67 år. Det er altså i gruppene 30-39 år at innvandrere og befolkningen ellers ligner hverandre mest som sosialhjelpsmottakere – men fortsatt blir nivået for sosialhjelpsmottak blant innvandrere i denne aldersgruppen liggende ca. to og en halv gang over resten av befolkningen. 

 

Stønadstiden lengre blant innvandrere

Siden innvandrere i gjennomsnitt har lengre stønadstid, utgjør de en høyere andel av alle sosialhjelpsmottakerne til enhver tid, enn når vi bare ser på året under ett. NAV har vist at i 2014 var stønadstiden blant mottakere født i utlandet en tredjedel lenger enn blant norskfødte. (Disse tallene finnes ikke fordelt på aldersgrupper i denne artikkelen). Vi finner også relativt flere innvandrere med sosialhjelp som hovedinntekt, noe som bidrar til å presse utgiftene til denne gruppen ytterligere opp.

Aldersgruppene der innvandrere er i relativ overvekt, er også der hvor stønadstiden stort sett er lengst. For enslige er stønadstiden opp til 1 måned lengre for mottakere i alderen mellom 25 og 66 år enn blant yngre og eldre. Også utbetalt beløp per måned til enslige er høyest i samme alder, ca. 2 000 kroner høyere enn for eldre og yngre. Med andre ord, vi finner lengst stønadstid og høyest beløp per måned blant middelaldrende, dvs. nettopp der det er en høyere konsentrasjon av innvandrere.

Sosialhjelpsforbruket blant norskfødte med innvandrerforeldre ligger betydelig lavere enn blant innvandrere. Av total sosialhjelp i 2017 gikk 1,2 prosent til denne gruppen, dessuten 0,5 prosent til gruppen «annen innvandringsbakgrunn», dvs. personer uten norsk fødselsnummer. Heller ikke når vi ser på utbetalt beløp per mottaker, skiller disse to gruppene seg vesentlig fra befolkningen ellers.

Stor overvekt av innvandrere med sosialhjelp i Oslo

Fra 2013 til 2017 har andelen innvandrere som mottar sosialhjelp for landet sett under ett økt fra 35,5 til 44,5 prosent, noe som er en relativt kraftig økning på 9 prosentpoeng. Andelen som mottar sosialhjelp blant den øvrige befolkningen går derimot motsatt vei, dvs. at det blir færre.

Av de 132 659 sosialhjelpsmottakere i 2017 bodde 19 907 personer i Oslo. Det vil si at 15 prosent av alle landets sosialhjelpsmottakere bor i Oslo, og 63 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Oslo hadde innvandrerbakgrunn. I Oslo mottar innvandrere 71 prosent av all sosialhjelp som utbetales.

Andre støtteordninger for innvandrere

På den annen side holdes innvandreres forbruk av sosialhjelp nede av offentlige ytelser som avlaster sosialhjelpen. Dette gjelder især introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger, men også kvalifiseringsprogrammet, der 60 prosent av deltakerne er innvandrere.

I denne artikkelen ser vi dessuten bare på sosialhjelp etter vedtak i sosialtjenesteloven. Hele 197 kommuner betaler i tillegg ut livsoppholdsytelser (især til flyktninger) etter kommunalt reglement. Slike ytelser er ikke inkludert i sosialhjelpsutgiftene selv om dette er ytelser som skal gå til grunnleggende behov på lik linje med sosialhjelpen. Bildet av innvandreres forbruk av sosialhjelp er dermed sammensatt. Det er viktig å skille mellom forbigående utgiftsbehov knyttet til ankomst- og etableringsfase, og mer langvarige behov knyttet til utfordringer ved integrering.

Svakere arbeidsmarkedstilknytning for innvandrere som mottar mest sosialhjelp?

Tall fra SSB viser at innvandrere fra Afrika og Asia etc. skiller seg fra innvandrere fra EU. Det fremgår av artikkelen at innvandrere fra disse landgruppene har det mest avvikende mønsteret med hensyn til arbeidstid. I tillegg er det sjeldnere at de jobber heltid, noe som blant må annet ses på bakgrunn av type næring mange av dem er sysselsatt i. De lavere heltidsandelene blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. skyldes til dels at denne gruppen er overrepresentert i næringer der heltidsstillinger er mindre utbredt, men dette utgjør ikke hele forklaringen, siden de også innad i en del av disse næringene sjeldnere jobber heltid.

Det ser også ut til at det går et tydelig skille ved fire års botid når det gjelder sysselsetting blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. Sysselsettingen ligger på 33,7 prosent blant dem med botid på under 4 år, mens den oppe i 56 prosent for dem med 4–6 års botid.